Skolevegring

Foreldre og lærere er bekymret for elevenes trivsel i skolen. Det er dokumentasjon på høye mobbetall i skolen. 

I nyhetsbildet presenteres alle mulige andre årsaker til skolevegring enn den mest sannsynlige årsaken: Det er store utfordringer i skolesektoren i Norge. Utdanningsreformer og systemskiftene de siste tiårene har feilet og både elever og lærere mistrives.

Jeg er ganske overbevist om at årsaken til økt skolevegring er at barn vantrives på skolen. Og årsaken til vantrivselen skyldes først og fremst systemutfordringer i skolesektoren.

Hvordan tenker og jobber skolesektoren aktivt med samfunnsmandatet sitt egentlig?

2. mai 2023 kom utredningen «På høy tid – realisering av funksjonshindredes rettigheter»

Rapporten har vært tema i «Jusspodden» 11. mai 2023 «Diskriminering av Norges største minoritet» med Marianne Reinertsen. Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon. Diskriminering av mennesker med funksjonshindringer har også vært tema i andre podcaster som i Takk og lov med Anine Kierulf.

Mennesker med funksjonshindringer er Norges største minoritet, men blir ofte glemt.

Gruppen rommer mange forskjellige mennesker og funksjonshindringer. Mennesker i gruppen kan ha fysiske funksjonshindringer eller nevroutviklingsforstyrrelser. Nevroutviklingsforstyrrelser er et stort begrep og er alt fra fra ADHD, tourettes, autisme, dysleksi og utviklingshemming.

105 000 mennesker med funksjonshindringer står utenfor arbeidslivet selv om de ønsker å jobbe. 1 av 3 har opplevd hatytringer og 80 pst av grunnskolene i landet vårt er ikke tilgjengelige for elever i rullestol. 17 % har funksjonsnedsettelser og opplever utfordringer i arbeidslivet, skolen mv.

FN har kritisert Norge for å bryte menneskerettighetene til Norges største minoritet.

Det skal jo være såkalt universelt utformede læremidler, dvs. læremidler som for alle andre som er utformet på en måte som gjør at alle kan bruke dem. Det er ikke tilfelle og betyr at de mister undervisning, de får ikke skolegang og mange med funksjonsnedsettelser, f.eks. blinde, får uføreytelse i 18-årsgave.

Mange læremidler er ikke universelt utformet selv om det følger av regelverket at de skal være. Regelverket er på plass, men det blir ikke fulgt. Det dreier seg om penger, læremidler og skolebygg mv. Mennesker med funksjonshindringer mister muligheten til å få grunnutdanning eller universitetsutdanningen og det forsterker også utenforskapet i arbeidslivet også.

Hvorfor er det sånn? Mye skyldes fordommer. At man tror det er mye vanskeligere enn det som er tilfelle. At man tror at det er kjempeproblematisk å tilpasse. En oppfatning at de er mer sykere enn andre, men det handler ikke om dette. Man er ikke syk. Det handler om at skolen, samfunnet og arbeidslivet lager hindringer for deg. Fordommer er også en del av det og usikkerhet kan være en årsak. Man er for redd til å ta andre som er litt annerledes enn seg selv.

Hva slags diskriminering opplever de som har funksjonsnedsettelser, hvilke konsekvenser har det? Og hvordan tenker og jobber skolesektoren aktivt med disse utfordringene?

Eksempelvis forteller min eldste datter om en episode fra gymtimen (kroppsøving/fysisk aktivitet og helse) om en medelev som hadde synlige fysiske begrensninger og til tross for dette av en eldre gymlærer ble spurt om hun kunne klare å ta armhevinger. Det var åpenbart at dette ikke var noe eleven kunne klare. Eleven satt senere i garderoben og fikk angstanfall, og når det ble formidlet til lærer, ble det bare møtt med et « Å ja». Eller eleven som var blind og forteller at han satt og syklet på ergometersykkel i alle årene på grunnskolen på skolen fordi det var den eneste tilretteleggingen skolen kom på å tilby.  

Det er vondt å høre egne barn fortelle om opplevelser og erfaringer fra skoleårene. Og at de sitter igjen med en livserfaring som sier at aller helst bør man tåle veldig mye, at man aller helst ikke bør ha noen som helst funksjonshindringer. Hvis man er så uheldig å ha noen, bør disse aller helst legges igjen hjemme og ikke tas med på skolen og inn i klasserommet. For der er det ikke tid eller rom for denslags.

19. mars 2024 Barn og unge

Debatten, Fredrik Solvang: Da ungdommene satte tema i Debatten valgte de mental helse. De fortalte om press, stress, bipolar lidelse og ADHD. Jeg oppfattet at de voksne i programmet snakket om at det er viktig at vi ser på hvordan vi kan skape mindre stress og bekymringer for de unge slik at ikke flere og flere får hjelpetrengende psykiske lidelser.

En ungdom på Debatten viste til at mesteparten av barn og ungdommers tid tilbringes på skolen. Skole er ofte debattert i nyhetsbilde i andre sosiale medier og på offisielle nettsteder. Mye av det samme går igjen:

• Mange elever på ungdomstrinnet sier det ikke er oppdaget at de ikke kunne skrive eller regne. De har ikke fått tilstrekkelig tilpasset undervisning.
• Det er økning i antall foreldre som gjentatte ganger melder fra til skole og Statsforvaltere at barna ikke har det bra på skolen uten at det skjer noen endring.
• Skoleforsker Thomas Nordahl, professor: Forskning fra Innlandet, påpeker at det er 2 1/2 år i forskjell på skolegangen til elever avhengig av organisering og skoleeierskap.
• Mange er bekymret for negative statistikker knyttet til gutter og menns muligheter i samfunnet.
• Det er sterk økning i antallet henvisninger av antallet barn med behandlingstrengende diagnoser til BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling)
• Foreldre samler seg i uorganiserte grupper, dvs. Facebook-grupper. Antallet medlemmer med engasjerte foreldre øker kraftig i grupper som:
  • Løvemammaene
  • Se oss nå – fortellinger om svikt i skole og hjelpeapparatet
  • Skolevegring/Ufrivillig Skolefravær – Foreldre
  • Skolevegring/Ufrivillig Skolefravær – foresatte og fagfolk
  • Opprop for mindre skjermbruk på barneskolen
• Podcastepisoder om nevroutviklingssymptomer, ADHD, dysleksi, autisme,
• Podcastepisoder om skole, angst og ufrivillig skolefravær.
• Rapportene fra Barneombudet som dokumenterer at barns rettigheter blir brutt av skole og det offentlige uten at noe skjer.

20. mars 2024 – Den internasjonale lykkedagen

Dagsnytt 18 hadde et innslag på den internasjonale lykkedagen etter at FNs årlige lykkerapport ble lagt fram.

Norge er nummer sju på lista og det minst lykkelige av de nordiske landene. Dersom vi bare tatt hensyn til de under 30 år ville vi ligget enda lavere.

Lisa Vivoll Straume ble intervjuet. Hun hadde forsket på lykke og på spørsmålet om hva er lykke er svarte hun blant annet at vi kan snakke om opplevelser fra fortiden, nå og fremtiden. Vi kan også måle det i hvordan vi evaluerer ting og føler her og nå. Skal det oppsummeres kort kan det deles inn i to ulike dimensjoner i et godt liv. Den ene dimensjonen handler om tilfredshet og velvære, hedonia. Den andre dimensjonen handler mer om engasjement og nysgjerrighet, å være i læring og utvikling og det kalles på fagspråket eudaimonia. Et godt liv handler både om å ha det bra, men også å fungere godt. Fortsatt på topp ti. Vi er veldig privilegerte og har det meste dekket og har vært en nasjon som kontinuerlig har vært i vekst og utvikling økonomisk med mer trygghet og bedre og bedre materielle goder.

Også Alexandra Palm, analytiker i analysebyrået Opinion og jobber med deres årlige Ungundersøkelse. De unge er ikke så optimistiske. Får tre segmenter. Halvparten av de unge faller innunder det pessimistiske segmentet. Flere bekymringer inn i hverdagen sammenlignet med de andre.  Særlig bekymringer for individet. Forventningspress, stressnivå, utseende, er jeg god nok. Flere jenter i gruppen. En tiendedel faller inn i det optimistiske segmentet. Klart mindretall.